Lenge siden jeg var her inne.
Rundt meg blogges det hele tiden, hele døgnet, om absolutt alt. Noe er morsomt og innsikts-fullt. Resten er det ikke. Det var kanskje derfor jeg følte en sånn underlig tretthet. Det kreves sitt å holde på her. Om ikke annet tid.
Stig Frøland, legen, hadde en klok kronikk i VG tidligere i sommer. Om den offentlige debatten og dens nødvendighet. Men om alle følelsene som tar fullstendig over. Analysen forsvinner, reflek-sjonen forsvinner, tankegodset forsvinner. Alt sentimentaliseres. Uten tvil er media en viktig arena for diskusjonen i det offentlige rom. Men man kan bli i tvil om det når hver eneste inter-vjuer innleder samtalen med " hva følte du da?". Det skal du bare gi faen i, ville jeg svart om jeg var blitt spurt eller for å provosere ytterligere: ingenting, absolutt ingenting.
Alle som utsettes for en sterk opplevelse eller tragedie skjønner vel for faen at folk reagerer. Er det noe å spørre om?
De fleste man snakker med reagerer. På at det som oftest står om saker utenfor enhver interesse ihvertfall i tabloidene. Og det er vel ikke agurktid hele året? Jada, det er kronikker og anmel-delser og unntak. Men i så liten grad. Derfor kommer denne ubehagelige følelsen av å bli under-vurdert som leser og som seer. Sommeråpent på NRK pludrer i vei og koser seg i hjel, magasinet til Dagbladet bringer nok en gang engleskolen til torvs. Unntaket akkurat nå er det nye kultur-magasinet til Aftenposten: K. Les det! Sørg for at det holder seg i live!
Folk flest eller er det folkelig nok?
Det brukes ofte av journalister som begrep. Hvor har de lært det som norm for noe og hvorfor bruker de det hele tiden? Hvem er folk flest? Svært så differensierte spør du meg. Nå har grand-tanten din tatt semester i kunsthistorie. Folkelig? Er det sixpack, grilldress og country? Selv de som synes det er morro har nok evnen til to tanker i hodet. Eller går journalisten ut fra seg selv og sine referanserammer? I så fall blir det veldig privat og subjektivt.
Kanskje bloggene er redeligere allikevel, de er akkurat det de er. Mens media prøver på alt.
Heldigvis har vi litteraturen.
Den er subjektiv på en slik måte at den blir objektiv, som regel. Skal du lese noe i sommer? Jeg er sent ute men jobber meg nå inn i Knausgård Min Kamp 2. Men du kan jo lese Muriel Barbery: Pinnsvinets eleganse. Eller det meste av Jens Christian Grøndahl( dansk) eller Joyce Carol Oats bok om Marilyn Monroe eller en merkelig fabel fra New York:Etterpå av G. G. Musso eller Gå aldri fra meg av Kazuo Ishiguro.
Det regner i Telemark. Det lukter lavendel og de nye rosene kommer nå. Krusning på vannet og mild bris fra øst. God sommer!
