Se i VG side 3 og side 41: 06.11.09
------------------------------- ------------
Landssvikoppgjøret – fortsatt tabubelagt?

De fleste familier har sine hemmeligheter. Av ulike grunner skal de helst forbli slik. Det er sjeld-en av det gode.
Som 40 åring fant jeg tilfeldig en mappe med noen etterlatte papirer etter min far. Medlem av Nasjonal samling, rettsak og dom. Siden jeg var totalt uvitende og uforberedt ble dette natur-lig nok en berg og dalbane gjennom sorg, sinne og følelsen av svik. Da jeg fikk tilgang til rettspapir-ene hans ble ikke bare hans historie tydeligere, men også selve oppgjøret.
Han mistet arbeidet sitt som lærer i 1940 og tok kontakt med Kirkedepartementet for å finne nytt arbeid. Han fikk beskjed om å melde seg inn i NS og det gjorde han samme høst, men til-synelatende ikke av ideologiske årsaker. Han fikk arbeid i skolekringkastingen og i et forlag.
Til slutt ble han ordinert som prest våren 1943, en gammel drøm siden han hadde teologisk ut-dannelse. Prestene og biskopene hadde jo lagt ned sine embeter. Han utførte sin prestegjerning og gjorde en sosial innsats for vanskeligstillte i samfunnet,ellers var han ikke ideologisk aktiv. Så kom freden og da mistet han sitt arbeid og ble arrestert.
Nå begynner den lange prosessen historiker Ingerid Hagen beskriver i sin interessante bok
” Oppgjørets time.” som forteller baksiden av landssvikoppgjøret. Varetekten til min far ble stadig forlenget uten begrunnelse. Avhøret var mangelfullt og gjort av tilfeldige. Han havnet i fangeleir og det var ikke enkelt å skaffe seg forsvarer når kontakt med omverdenen ikke var tillatt. Han ble arrestert 9 mai -45 og avhørt først i slutten av juni. Tiltalebeslutningen kom i mars året etter og rettsaken i oktober samme år. Da var det altså gått 1 år og 4 mnd siden arre-stasjonen med stadig forlenget fengsling. Aktor la ned påstand om tvangsarbeid i 2 år og 6 mnd, rettighetstap i 10 år og inndragning av lønn. Dommen endte på 1 år og 6 mnd, med be-grenset rettighetstap og erstatningsansvar. Da havnet han i arbeidsleir og kom ut sommeren 1947. En langvarig prosess og en streng dom tatt i betraktning av hva han faktisk hadde gjort.
”Alle vet at ondskap og overgrep ikke var ryddet ut av verden fordi om nazismen var overvunnet” skriver Arnfinn Moland, 1 amanuensis og leder av Norsk Hjemmefront-museum i VG 27.10 i forhold til Hagens bok. Er det et forsvar for at landssvikoppgjøret ble utført på en rettferdig måte? Om det var slik at streng straff utryddet de negative kreftene i verden så had-de det vært enkelt. Og er det sikkert at det lå ondskap og overgrep i hver av de ulike landssvik-tiltaltes historier? Jeg unnskylder ikke min fars valg. Men jeg prøver om jeg kan forstå noen av beveggrunnene nå ved å skrive hans historie som bok. Ettervirkningene av prosessen vet vi i andre generasjon mye om. Med foreldre preget av sykdom, isolering, øko-nomiske problem, følelsesmessig avstengning og hemmeligholdelse. Det var prisen vi alle betalte.
Moland er kritisk til Ingerid Hagens bok enda han ikke har lest den. Dermed er det vanskelig å forstå hans skepsis, om han da ikke ønsker en annen virkelighetsforståelse? Hagen hevder i sin bok at ” De som har styrt Norge etter krigen har hatt veldig bra kontroll på historien”. Moland er ikke enig i dette. Men vi som har fått kun den ene siden av historien fortalt helt fram til nyeste tid er ikke tvil om at det av ulike grunner har vært ”en svært bra kontroll på historien”.
Vi vil helst oppfatte verden i svart og hvitt, for det er så mye enklere. De fleste sannheter har minst to sider, men av ulike grunner liker vi ikke alltid det. Det er også sjelden til det gode.
Morten Borgersen.