HILLARY CLINTON SOM PRESIDENT

Den 12. april sa Hillary Clinton fra at hun ville stille som presidentkandidat i USA ved valget i 2016. Etter det har media hatt mye å gjøre med å skrive om dette, om hvorfor hun bør eller ikke bør bli president. Når du leser de norske avisene så harr de sikkert på en del områder gjengivelser av ulike holdninger til Clinton i det amerikanske samfunnet. Men hvor nyanserte og representative er de? I Dagsrevyen ble en pensjonist ved en bensinpumpe et sted i USA intervjuet. Han ville ikke ha Hillary. Underforstått, ser dere tv-seere, henne vil ikke USA ha, skulle liksom reportasjen fortelle. Det gjennomsyrer også på en merkelig måte artiklene i norske aviser. Vil journalistene heller helst ikke ha henne?

Hillary Clintons utgangspunkt er erfaring. Som presidentfrue, senator og utenriksminister. En av de få tydelige kvinner i et politisk system som i USA stort sett er forbeholdt menn.  Hun er 67 år. Da er hun gammel, for gammel kan det virke som om på enkelte journalister. Hvem har sagt det om tidligere mannlige presidenter?

Hun må fortelle hvorfor hun vil overta etter Obama, og finne en egen politisk plattform, sies det. Slagordet hennes blir beskrevet som tamt. Slike slagord er da  overskrifter uansett, og krever et innhold selvsagt. Det som også brukes mot henne er at hun har vokst opp i svært borgerlige kår, og har levd i landets politiske og økonomiske elite. Dessuten har hun utfordret tradisjonelle familieverdier, og blitt hos sin mann, etter skandalesaken. I følge amerikanske feminister burde hun ha gått. Folk vet jo ofte hvordan andre mennesker bør leve sine liv.

Dette minner meg om noe dette her. Det minner om slik pressen uavlatelig har omtalt Jonas Gahr Støre. Han kommer fra Oslo vest, har en borgerlig bakgrunn, han har utdannelse og penger. Da kan han da ikke være i Arbeiderpartiet, eller fronte deres saker.

Det er ganske rart å se hvor enormt opptatt vi er av merkelapper og båser, og hvor forvirrende og irriterende det nærmest er, når noen ikke følger systemet vårt. Ikke gjør som vi pleier. Demokratiet hadde vært svært mye fattigere og mindre spennende, om ikke nettopp mennesker på tvers av bakgrunn og tilhørighet, tar annerledes valg og gjør seg til talspersoner for andre verdier. Som dermed tilfører dette nye tanker.

Men det er klart at i et samfunn som forakter erfaring, kunnskap og alder, så er det ofte viktigere med en uerfaren, ung kandidat. Det er som det gjør oss tryggere, for da føler vi oss verken truet eller utfordret.

Hører du, Hillary? Go for it!