SPENNENDE Å VÆRE MANN.
Geir Gulliksen skrev en tankevekkende artikkel i VG forleden om mannsrollen. ” Se, jeg har kjole på meg ”, skriver han. ” Jeg er en sånn mann som må gripe etter det kvinnelige for å kjenne igjen min egen mannlighet.”
Det er en god metafor og bringer oss til kjernen. Ikke på grunn av kjolen eller kvinneligheten. Men fordi vi må oppdage det irrasjonelle og uforutsigbare i oss hvis vi skal skape en identitet som er verdt å leve med. Og hvis vi kal bli opptatt av og interessert i andres identitet. Å styre unna forenklingene og klisjeene, hvilket kjønn og legning det enn måtte gjelde.
Jeg vet ikke om noen som har skildret en så sammensatt og annerledes mannsrolle enn Agnar Mykle gjennom sin Ask Burlefot. Det er ingen mannsrolle uten feilskjær og ego og kontroll-behov. Men også like mye av en hudløs usikkerhet, lengsel og ømhet som man ikke skulle trodd var en mann mulig, i hvert fall ikke på Mykles 50- tall og som gjenkjennes av unge menn av idag. ” Min tid forlangte å få se mitt pass og ta mine fingeravtrykk. Men jeg hadde en skjult identitet. Min tid forlangte å få se mitt pass. Men den oppdaget ikke min ømhet.”
Menn er ikke lenger trygge på sin maskulinitet? Menns driftsliv blir demonisert, for menn er pr definisjon seksualforbrytere og voldsutøvere uttalte svenske feminister i en større tv- serie. Er det fortsatt flest menn som ruser seg og færrest menn leser bøker og mangler noen å snakke med? Er det slik at når tapet rammer en, så står mannen oftest alene? Mannsrollen har gått igjennom store endringer fra den patriarkalske og Victorianske til femti-tallets ensomme au-toritet og inn i 70 tallet hvor mannen skulle bygges om. Vel finnes det fortsatt menn som er fastlåst i sin fremmedgjorthet og sine holdninger, men det gjelder begge kjønn.
Derimot finnes en ny generasjon unge menn med ansvarsfølelse, livsapetitt, nysgjerrighet, omsorgssevne og integritet. Menn som utforsker maskuline og feminine sider og er glad i sin seksualitet. At menn ikke kan snakke sammen er en myte. Men det gjøres nok på en annen måte enn av kvinner. Kvinners sette-ord-på-alt-behov må ikke bestandig forveksles med føl-elsesmessig intelligens. Møtet med en ny generasjon menn gir håp og inspirasjon til oss midt-veis i livet. Vi med de tause fedrene som vi lærte litt for mye av. Det er faktisk nå det er blitt spennende å være mann, når man er blitt voksen.
” Den vanlige mannligheten blir for fattig, for avgrenset og for uttrykksløs for noen av oss” skriver Gulliksen i VG. ” For min del handler det også om at jeg ikke synes jeg mestrer den så godt.” Det kan like gjerne handle om menneskerollen. Fordi rollene vi forventes å spille er for trange og banale. Derfor må vi la dem være. Agnar Mykle vet noe om dette. Om alt vi er redde for og samtidig higer etter. ”Kjærligheten er noe som andre ikke vet om. Kjærligheten er en ensom ting ”.
Morten Borgersen. Sceneinstruktør og skuespiller.
