UTDRAG FRA MIN NYE ROMAN: FORESTILLINGER.

Tematikk rundt arbeidet i teatret, kjærligheten og sykdommen.

BOKLANSERING LITTERATURHUSET i Oslo, Kjelleren kl.19.  Onsdag 12 mars.

 Teatret:

” Det meste handlet om forestillingene. Forestillinger som var vanskelige og viktige, andre uten noen betydning. Så mange. Borte og glemt. Nesten alle. Forgjengelighetens arbeid. Noen av de mest intense øyeblikkene i livet. Når bitene faller på plass, kommer den kriblende forventningen, og den kjenner han i hele kroppen.

     Under forestillingene når tankene er riktige og klare og ikke står i veien for følelsene. Da er det som lett champagneskum, selv om svetten siler. Han og publikum puster sammen. Den gode slitenheten etterpå. Aldri helt tilfreds, men nesten enkelte ganger. Så er det over. Forestillingen er forsvunnet ut av tiden og finnes ikke noe sted. Forgjengelig. ”

 Kjærligheten:

” Kroppene deres var uimottagelige for diskusjoner. De visste altfor godt hva de ville. Kroppene var fullstendig ubønnhørlige og nådeløse. De turte ikke puste for ikke å forstyrre. Den sakte nytelsen som begge ville ha. Berøringene fikk dem til å skjelve. Nyansene i forvirringen. Kjærtegnene var slag mot huden lik forte, små instrukser og gjorde at de overga seg. Sårbarhet og styrke, avmakt og avhengighet. De skjøv hverandre lenger og lenger utfor stupet.”

Sykdommen:

” Han hadde vært redd før. Men aldri på denne måten. Redselen var et ras og dro ham med i stor fart. Han forsøkte å holde seg i legeskranken for å stoppe ferden. Sykesøsteren kom med et glass vann, men han klarte ikke drikke. Hånden lystret ikke. Mellomgulvet og brystet fylte seg. En klump av redsel satte seg fast. Den veide flere tonn, var blank og mørk og gjorde at han nesten ikke kunne bevege seg. ”