SANGEN OM DEN RØDE RUBIN AV AGNAR MYKLE- KOMMER PÅ RIKSTEATRET I FEBRUAR 2010.
Hva er det med denne Ask Burlefot? Som slår ned i oss, som vi av og til misliker og overraskes av. Men som vi dypest inne gjenkjenner oss selv i. Denne unge mannen på leting etter seg selv og som ikke kan noe annet enn å lete etter kjærligheten. Som ikke ville nøye seg med biter av den. Som vil ha den optimale kjærligheten, iform av en rød rubin. En ung mann som vet at følelsen av øyeblikkene er så avgjørende og uopprettelige. Hvis de først er over, kommer de aldri tilbake. For kjærligheten er noe som som andre ikke vet om. Kjærligheten er ensom ting. Når det kommer stykket. Eller som Lars von Trier sier: Det finnes ingen større sorg enn kjærligheten

Ask strever med å finne ut hvem han er og hvem han skal være. På en måte kan man si han bedriver en form for selvrealisering. På sine egne premisser. Slik vi også bedriver i vår tid.
Resultatet av det er ikke alltid like heldig verken for ham eller de som blir berørt.
Med vårt tids metaforer kunne man spørre om det hele er en form for iscenesettelse, for å kunne realisere seg selv. Uten at det er gjort bevisst. Når du har en oppfatning av deg selv som omverdenen ikke bekrefter , så må du iscenesette deg . Når du ikke har makt og innflytelse nok over ditt eget liv, så må du iscenesette deg. Når du ikke blir hovedperson i ditt eget liv, men biperson fordi du er i evig kamp med å få bekreftet deg selv – så må du iscenesette deg
Når kartet ikke stemmer med terrenget og du forsøker å tilpasse deg – driver du en iscenesettelse. Når vi ikke vet hvem vi er eller skal eller vil være. Når vi spiller for mange roller.
Rundt oss blir nesten alt iscenesatt, slik har media, reklame, tv, politikk osv lært nettopp av teatret. Å skape dramaturgi og effekter.
Asks drifter og sanser er så sterke, lengselen så stor, ømheten så skjør og idealene så store. Og ikke minst er redselen for å bli avvist grenseløs.
Morten B/ regisssør og dramatiserer