SKAL FOLK BESKYTTES MOT EGNE MENINGER?

Først diskuterer vi ytringsfriheten. Den hellige ytringsfriheten.

Uansett om vi liker det eller ikke skal folks holdninger få komme til orde. I kommentarfeltene. Men med navn. Politikerne hevder det er viktig, men at det må møtes med debatt. Holdningene må utfordres. Media er enig.

Så skjer det nok en gang, i lys av flyktningetragedien i Middelhavet. De mest uhørte kommentarer tikker inn hos VGs kommentarfelt. Folk skriver med fullt navn; at la dem drukne, mens andre er bekymret for badevannet sitt.

VG-TV tar utfordringen, og ringer folk som har ytret seg på denne måten i kommentarfeltet, for å intervjue dem, og vil vite om de virkelig mener det, og hvorfor. Da blir disse meningsbærerne svært fornærmet og krenket, og vil helst ikke snakke. De mener det er utilbørlig av VG.

Men enda underligere er de i media, sist nå lektor Karl Fredrik Tangen på Markedshøgskolen i Aftenposten, og en journalist i Klassekampen, M. Kristensson, som er enige: ”Man kan ikke ta svake mennesker.” Men hvem er de svakest her? De i kommentarfeltet eller flyktningene?

Er ikke dette toppen av krenkethets-fjellet, så vet ikke jeg. Ytrer du deg i det offentlige rom, og med fullt navn, må du regne med andre oppfatninger. Du må forvente en debatt, og en uenighet. Du må til og med kanskje presisere eller fylle ut.

Det samme med ”jeg-har-opplevd- aksjonen,” hvor flere også lot seg forundre over at det fantes andre oppfatninger og virkelighetsbeskrivelser. Vi kan selvsagt innføre en ytringsfrihet når det gjelder saker vi ikke selv er berørt av?

Hva må du svare for, når du ytrer deg offentlig, og hvorfor gjør du det? For å skape en debatt? Eller for å få ”likes”? Det er viktig å ta kommentarfeltet ”på alvor”, og det betyr blant annet å konfrontere meninger. Eller skal folk beskyttes mot sine egne meninger?

Det er riktignok ikke særlig oppløftende at mye av flyktningedebatten plutselig heller blir en medie-debatt, som Håvard Nyhus skriver i Dagbladet. Til det er den for selvsagt for alvorlig og viktig.

Offer- og krenkehets-mentaliteten når nye høyder i dette selvfornøyde samfunnet vårt når meninger ikke skal imøtegåes. Derfor honnør til Mads A. Andersen i VG-TV.