ER VI FREMDELES I PUBERTETEN?

Det er ganske underlig å se hvilken interesse kulturmedia i Norge har for 50 Shades of Grey. Først filmen, nå boken. Begge middelmådige produkter i følge kritikerne, men oppslag får de, og temaet diskuteres.

Er vi fremdeles så pubertale at dette er en sensasjon? Føles det som noe forbudt, litt tabu, godt å meske seg i, men selvsagt ta avstand fra? Sex er fremdeles noe uopplevd i Norge kan det se ut som, siden bilder av nakne mennesker blir slått opp som noe sensasjonelt. Siden sex omtales med store overskrifter, og vi får anbefalinger om stillinger og hjelpemidler. Det er vel ikke stort vi ikke har hørt eller sett om sex, eller prøvd? Eller er det ikke slik?

Vi har fremdeles et umodent forhold til sex. Fremdeles rødmer vi, kniser, og er like nysgjerrige som da vi var 14 år. Hva kommer det av? Har vi ikke lært noe på vår vei, og ikke fått et naturlig forhold til sex? Ingen erfaring i å utforske det? Greier vi ikke å vedstå oss våre lyster? Uten å bli bluferdige og skamfulle, og litt moralske. Er det egentlig en stor uopplevdhet vi sliter med, siden en slik bok/ film gjør oss så interesserte?

Det er selvfølgelige mange som overhode ikke er opptatt av den boken og filmen. Men boken har solgt stort på verdensbasis, og nå står folk i kø på kino. Jeg bladde i 50 Shades of Grey i en bokhandel. Husmorporno har en kritiker kalt dette. Var det virkelig bare dette?Som var så grensesprengende, var min reaksjon ved litt spredt lesning. Det interessante med boken/ filmen er at når noen millioner kvinner og sikkert menn også, kjøper samme bok/ ser samme film, så er det en suppe kokt på en tynn spiker, en dårlig ide og et fattig språk, hvor klisjéene står i kø. Dette er den uerfarne kvinnen som blir fascinert av en mann som skal lære henne opp seksuelt. En ny kvinnetype, og et nytt kvinneideal? I så fall rimelig patetisk.

Men lenger er vi muligens ikke kommet, og derfor oppfører vi oss nærmest som barn når vi snakket om tissen første gang. Kanskje er det fordi den virkelige intimiteten mellom to mennesker, den reelle nærheten, fysisk og ikke minst psykisk, dette er vi redde for. Dette kan vi ingen ting om. Fordi vi er så umodne har vi isteden bare har tatt til oss klisjeene, og de vil media ha oss til å tro på. Drømmen om en evigvarende lidenskap, heftig begjær og romantikk, kan nok ta knekken på et forhold dessverre.

Vi gjør oss dummere enn vi er, og vi blir gjort dummere enn vi er. Derfor har 50 Shades of Grey et marked. Oppmerksomheten den blir gitt står likevel ikke i forhold til produktet.    

Les isteden Agnar Mykles Lasso rundt fru Luna og Sangen om den røde rubin. Les Marguerite Duras, les John Wiliams Stoner, Les Rune Christiansen Ensomheten i Lydia Ernemans liv. Dette er kvinner og menn som gir oss av sine erfaringer om seksualiteten.

PS: Du behøver forresten ikke lese Hanne Ørstaviks På terrassen i mørket, hvis du ikke liker kvinner som er ofre. Ofre fordi de ikke får ligge med han de vil ha, og må bruke sjamaner til hjelp.