HVORFOR ER VI IKKE VÅR EGEN COACH?

HVORFOR ER VI IKKE VÅR EGEN COACH?

Det skrives i disse dager flere betraktninger om fenomenet selvhjelp og coaching.

Det rapporteres om hyllemeter på hyllemeter om slike bøker, og tusenvis av treff på Amazon. I USA er dette en milliardindustri. I Norge har vi for eksempel på den ene siden «den nye guruen» Erik Bertrand Larsen med program på tv 3 og engleskolen til prinsesse Martha Louise, som to bilder på all denne industrien.

Hva er det for noen behov dette fyller? Hva er det i livene våre som er så utilfredsstillende?

Vi lever i en tid som hyller slike ytre verktøy, og det er få kritiske røster. For vi skal jo være vellykkede og fulle av suksess, gjerne litt rike også. Vi skal leve i øyeblikket, og ikke se oss bakover. Vi skal være fleksible. Vi skifter jobb og bolig oftere. Gjerne partner også, for vi har ingen tålmodighet. Vi skal utvikle oss, rekke alt, være med på alt og være tilgjengelige. Kosthold og livsstil er det store mantraet. Slik blir selvutvikling en tvang, som igjen skaper et enda større stress.

Men hvorfor? Hvorfor går vi med på alt dette? Hvorfor trenger vi det? Hvorfor sier vi ikke nei til mye av dette? Av redsel for ikke å være vellykket nok? Er det en slags epidemi her i vesten som gjør oss frustrerte fordi vi ikke lever opp til den slags idealer, som er kreert av markedskreftene for å tjene penger på oss?  

Friheten vår er større enn noensinne.

Friheten til å velge. Å velge betyr at du velger bort noe annet, og det liker vi dårlig. Vi forstår liksom ikke at vi må velge noe. Vi kan ikke velge alt.

Av og til tenker jeg at det kan se ut som vi har så liten kontakt med oss selv.

Vi forstår oss selv så dårlig. Vi er ikke villige til å bli godt nok kjent med oss selv. Vi unnlater og hopper over, vi later som, og fyller vi hverdagen med utallige gjøremål, og klynger oss fast til noe utenfor oss selv, en selvhjelpsbok eller et englekurs.

Er vi redde for oss selv?

Er vi redde for å kjenne etter, bruke stillheten og tankene og følelsene for å se etter hva som finnes der inni i oss? Vi kan risikere å møte noe vi ikke liker, men vi kan like gjerne risikere å forstå noe nytt. Forstå at det vi syntes var vanskelig ikke var det, og ikke var så farlig eller viktig. Vi kan risikere å finne noe annet, og bedre. Risiko er i det hele tatt en del av det å leve. Det er innover vi må gå, ikke utover, sier den norske psykologiprofessoren Ole Jacob Madsen.

Hvorfor er jeg ikke bra nok som det er?

Hvorfor er ikke partneren det? Hvorfor er ikke jobben min det? Kroppen min, og utseendet mitt? For av og til må man spørre seg om hva som faktisk er bra nok, som Finn Skårderud sier i boken Uro. Han skrev for øvrig forleden i Aftenposten at å hevde vår individualitet med å lese masseprodusert selvhjelpsvare er et paradoks. Og han spør om hvis disse selvhjelpsbøkene hadde vært effektive, trenger man da å skrive nye hele tiden?

I det hele tatt tror jeg langt mer på psykologien enn selvhjelp og engler.

Men psykologien har ikke samme status i vårt samfunn. Er den for vanskelig, eller er den faktisk for avslørende? At psykologi ikke er et fag i vårt skolesystem er underlig. Som del av ulike studium, som del av lederutdannelse. Som et tilbud for etterutdanning i arbeidslivet. Et tilbud til lærere, til foreldre, til politikere, og til oss alle.

Jeg tror også langt mer på en tur i skogen, eller å sitte og se utover havet en time. Å lese en roman eller gå på teater. Å skrive av seg frustrasjonen eller utilfredsheten, og etter på kaste det du har skrevet av deg, i ovnen. Jeg tror til og med på noe så «utrendy» som å kjede seg. Da dukker tankene opp.

Med all den humbug og lettvinthet som finnes innen disse tilbudene vi søker til, selvhjelp og selvrealisering, new age og engleskoler, er det rart at vi ikke gjennomskuer hvor lettvint det er for en dyr penge. Hvor dårlig kvaliteten faktisk er, og at så å si hvem som helst kan drive med dette.

Jeg tror vi er bedre enn vi forstår. Jeg tror vi har kvaliteter og muligheter vi bare må innse og oppdage.

Istedenfor å finne oss selv uavlatelig, kanskje vi heller skulle avfinne oss med oss selv og bli vår egen coach, helt gratis.